mandag 30. juni 2008

Trær/Wower/Varme/Regn

Gode nyheter. Min ene nabo som leier ut huset sitt har vært her idag, og vi får felle alle trærne som står på hans eiendom og det vil hjelpe veldig på sollyset i hagene våre. Godt det finnes sånne gode naboer.
Ellers har wowene vært ute på egen hånd idag.
Eg glemte porten åpen og dermed var gutta på tur. Doffen fant de borti veien her og det er Karo som leder an, så med han i armene på Doffen kom Timo diltende etter dem hjem.
Vi fikk det plutselig godt å varmt idag, og det uten sol. Deilig.
Men så kom det det en fryktelig regnbøye og nå skinner solen. Alt veldig godt for hagen.

søndag 29. juni 2008

Sky watch friday

Sky Watch friday can you find on this blog : AnneKa's Foto

lørdag 28. juni 2008

Endelig sol......

.......og det betyr ..........




Solblomster!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

søndag 22. juni 2008

Fotosafari



Da jeg var på Myken kom jeg over denne og måtte bare ha et bilde av den. Dette må være i Reodor Felgen sin beste ånd. Tanken forsyner klipperen med bensin gjennom en slange som er koblet til klipperen. Noen syntes nok den orginale tanken ble alt for lite.

lørdag 21. juni 2008

Bilder


Fikk noen flotte bilder i natt like før kl 24, titt innom Fotobloggen min å se flere.

torsdag 19. juni 2008

Planer for hagen

Jorda jeg har kjøpt skal jeg bruke her ved siden av huset og i enden av hagen. Til nå har stykket ved siden av huset vært arbeidsvei, men nå skal eg fylle på jord, lage sti av flate steiner og plante litt. Dvs binde fremsiden og baksiden sammen med noe penere enn det er idag. Så har eg et stykke på ca 50 kvm i enden av hagen som må gjøres noe med. Idag slo jeg alt ugresset og klipte ned noen gamle solbærbusker. Så skal jeg rett og slett legge duk og fylle på jord. Det skrår litt så jeg har tenkt å rette det opp med det jeg fyller på. Litt av en jobb men jeg ser alt for meg hvordan det skal bli. Skal bygge en platting til høyre og der skal drivhuset stå og så har eg bestillt felling av treet som står helt i venstre krok. Det er flere trær som skulle vært felt for de er alt for store og skygger for solen, men jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå frem for å få det til å skje. Men jeg finner vel en løsning på det også.

Sky watch friday

Mine bilder på Sky Watch Friday finner dere på min fotoblogg, AnneKa's Foto.

Jord til hagen


Galne Anne slår til igjen, sist var det stein, nå er det 10 tonn jord.
Hi hi hi.....det er nok mange som lurer på hva eg egentlig holder på med bak i hagen.

Fotosafari


Da jeg gikk runde nr to alene på Litlehaug, oppdaget jeg plutselig disse koselige skapningene som lå å kikket opp på meg. Det var ikke mye lyd å høre fra dem men de var utrolig søte.

onsdag 18. juni 2008

Litlehaug staude og urtegård


Igår besøkte jeg Litlehaug staude og urtegård som ligger på Hugla, ei øy rett utenfor Nesna. Sist eg besøkte gården var rett før jul og da lå alt i dvale. Så det var litt av et syn som møtte oss igår, en 3 mål frodig oase som nesten ikke kan beskrives.


Vert og guide Bjørg Skjellrudsveen ledet oss rundt på gården med historier og navn på de forskjellige plantene og urtene, og med smaksprøver på det som kunne spises. Og her var det meste, planter og urter eg aldri hadde sett før, men også kjente og kjære som eg gjenkjente fra mammas og mormors hage.


Gården har vært i familiens eie i over 100 år og ligger nydelig til med utsikt til skipsleia der hurtigruten passerer to ganger pr dag. Blomsterbedene er bygget opp av stein fra gamle hustufter og to jordkjellere ligger midt på tomten. Bjørg har brukt 30 år på å få hagen slik den er idag og hennes lidenskap for dette gjenspeiles så absolutt i denne oasen.


Om sommeren arrangerer Bjørg guidede turer rundt i hagen og man kan få kjøpt seg et godt måltid mat, samt overnatte på stedet. Hun selger også hjemmelaget syltetøy, geler og mange forskjellige urteblandinger, urteeddiker og urtete. Alt i nydelig små glass og flasker.


Igår var vi 20 sanitetskvinner som fikk nyte denne herligheten av en blomsterprakt, samt en deilig elggryte og is med hjemmelaget bringebærsyltetøy til dessert. Gården har også alle rettigheter og de som ville kunne nyte et glass rødvin til maten.


Sommernettene her nord er lyse og lange nå, så det var vanskelig å rive seg løs fra denne herligheten, roen og fuglesangen, og duften fra alle plantene. Men med ny inspirasjon til å jobbe med min egen hage klarte eg å komme meg med ferja tilbake til fastlandet. Planen er å ta en ny tur utover i siste del av juli for å oppleve hagen da.

Litlehaugen staude og urtegård kan besøkes av alle, det er bare å avtale med vertinnen, så kan man få omvisning, et deilig måltid og kanskje en guidet tur på fjellet. Man kan også besøke Bodil's Bu som ligger på gården, her kan man få kjøpt de vakreste hjemmesydde ting.

tirsdag 17. juni 2008

AnneHagen



Valmuesøster / Meconopsis "Lingholm"

søndag 15. juni 2008

Stemor fra min hage


Stauder fra min hage


Nytt husskilt



Fant denne fjøla på en tur i fjord og så med en gang at den passet til husskilt.
Så nå når veggen endelig var ferdigmalt måtte eg lage til skiltet også.
Inspirert av Mykenturen har eg kalt huset AnneStua. Syntes det var litt koselig.
Og da min sønn sa : "Du er flink, mor", ja da våget eg å henge det opp.

Pelargonia


Hvitt hus














Da var vi endelig ferdig og det var litt av en jobb. Men jeg er veldig fornøyd med resultatet. Lyst og fint ble det.

søndag 8. juni 2008

Myken Butikken med det rare i..........



I den grå bygningen til venstre har det vært butikk en gang tiden. Vi var så heldig å få komme inn å ta en titt og det var som å ta en tidskapsel bakover i tiden. Det var helt fantastisk og når den er ferdig restaurert skal jeg ta turen tilbake til Myken for å oppleve den atmosfæren igjen. Bygningen er i dårlig forfattning og skulle den bevares var det på høy tid at noe ble gjordt. Så nå jobbes det med å få den på fote igjen og så skal det bli museum.


Det var ikke bare hyller og benker som var inntakt, men innholde i hyllene var også der. Det var en utrolig opplevelse. For meg virket det som om at en dag hadde de bare stengt døren og latt alt stå som det gjorde. Og dette var antagelig midt på 70tallet for jeg fant et Alle Kvinner fra 1974. Og her var det meste, ATA skurepulver, roll on, hofteholdere, kvistolje, spiker, line osv osv........

Jeg kan ikke få sagt hvor flott jeg synes det er at noen tar på seg jobben å bevare slike skatter, all ære til dem. Dette er en unik historiebok som må oppleves. Også bildene forteller mer enn ord, klikk bildene større og ta en nærmere titt.



Her kan dere se litt av utvalget i hyllene.

Myken UrteStue og planteliv

Et drivhus, som hadde navneskiltet Urte Stue, fant jeg på min vandring rundt på øya.
Legg merke til utskjæringen på vinduene.

Det var lite vegetasjon å finne i form av trær og busker men det som var av planter så virkelig ut til å trives her ute i havgapet. Rosenroten vokste meget frodig og det var masse av den.

Myken Fyr


66 grader 45,7 minutter Nord og 12 grader 29,6 minutter Øst, 25 km nord for Polarsirkelen og ca 32 km fra nærmeste fastland, finner man Myken Fyr, et sjarmerende hvitt trehus med en fyrlykt på taket. Slettes ikke som forventet, jeg så selvfølgelig for meg at vanlig høyt fyrtårn. Det må ha vært gode håndverkere som satte opp denne bygningen i 1917, for jeg kan bare tenke meg hvordan det er oppå denne toppen en isende vinternatt i full storm. Her ute langt til havs der himmel møter hav og der det ikke er noe som løyer vinden før den treffer. Men utenom vinden er nok vintrene på Myken langt mildere enn inne på fastlandet, for de ligger midt i den milde Golfstrømmen.


I 1955 ble fyret elektrifisert og i 1974 ble det avfolket og automatisert, det er ennå i drift den dag i dag. Bygningen er i dag nydelig oppusset og leies ut til overnatting. Det er 8 sengeplasser fordelt på 4 soverom, kjøkken, stue og bad. Koselige langbord er plassert slik at man kan sitte å nyte utsikten. Fra 2 etg går det en smal bratt trapp opp til fyrlykten og her oppe har man 360 graders panoramautsikt fordelt på rød, grønn og blank sektor. På en klarværsdag kan man se fra De syv søstre i sør til Landego i nord og imellom disse landemerkene, den mektige og flotte Helgelandskysten med alle sine kjente øyer og fjell.

Øya som fyret står på, Jutøya, var dekket med skitt. Ikke vanlig fugleskitt som man kunne forvente der ute. Vel, det var jo nok av det også men denne var andeledes og forklaringen viste seg å være gås. Gås i store flokker har øyene her til hvileplass på sin ferd nordover og sørover. Og det er fra dette teorien om navnet Myken kommer. De tror at i riktig gammel tid ble øyene her kalt møkkøyene og at det har blitt til navnet Myken.

PS. Har flere bilder fra fyret men pga at personer på bildene ønsker å være anonyme kan jeg ikke legge de ut på internett.

lørdag 7. juni 2008

Myken

Mandag 2. juni var jeg på tur med Psykisk Helse her på Nesna. Psykisk Helse i Rødøy kommune hadde invitert Nesna og Lurøy på tur ut i øyrikt. Turen gikk til Myken, et øysamfund langt uti havet. Mange har sikkert hørt om Myken i forbindelse med Westernulykken som fant sted i 1981 og hevingen av båten i år, 27 år etter. 7 av Mykens menn mistet livet på havet, 5 av de ble aldri funnet og fikk sin grav der ute. Teoriene om hvorfor Western så plutselig sank denne vintersdagen i 81 har vært mange og man håpet at hevingen av båten ville gi noen svar.
Men såvidt jeg vet er de ikke kommet noe nærmere en løsning på mysteriet bortsett fra at de nå vet at hullet i båten ikke var fra et skudd av noe slag, som de trodde.
Med oss på turen utover hadde vi ei som mistet broren sin i denne ulykken og for første gang skulle hun besøke Myken og se hjemstede til Westerns mannskap.


Det var en fasinerende opplevelse å gå i land der ute. Idag bor det 14 fastboende der men om sommeren økte folketallet endel. Øygruppa består av ca. 40 små og store øyer og den ligger 25 km nord om polarsirkelen, langt uti havet. De har 600 m vei og en bil på hovedøya. Husene har ikke nummer men navn, som f.eks Karenstua, Odinplassen, Einarstua, Annestua osv. Ved hjelp av moloer har de laget en trygg havn for storhavet. Det var ikke fritt for at vi fikk merke dønningene fra det på turen utover og for noen av oss var det kjempemoro mens for andre ikke fullt så kjekt. Det var et par meget bleke ansikter å se. Selv er jeg så heldig at jeg synes det er morsomt når man nesten letter fra stolen og det kiler godt i magen.


Vi var over 30 stk med på turen og vi var ikke før kommet i land før det var organisert båtskyss til oss som ville over sundet for å besøke fyret. Helge, med lille Inga i bæremeis på ryggen, fraktet oss trygt og tørrskodd over til den andre siden. Opp til fyret var det støpt trapp og gangvei så der kunne alle som vil ta seg opp, det var bare å ta det i sakte fart. Og fyret var en opplevelse som jeg er glad jeg fikk med meg, og tenk at der hadde det bodd folk fast.
Nå var det pusset opp og man kunne leie seg rom der og overnatte. Tenk å sitte der ute en natt nå i juni og få med seg at solen er oppe døgnet rundt, eller kanskje det hadde vært likseså fasinerende å oppleve en skikkelig stormnatt der ute.


Etter at vi var tilbake fra fyret gikk turen til butikken. Der fikk butikksjef Anne Gro det veldig travelt når det plutselig dukket opp så mange uventede kunder. Så det ble stekt vaffler og kokt kaffe på travelt. Forsterkninger ble innhentet i form av en av øyas to skoleelever og han stekte vaffler som bare det. Anne Gro har en viktig rolle i det lille samfundet der ute, ikke bare er hun butikksjef men hun betjener posten og værstasjonen. Hun er også hele foreldrerådet og mor til de eneste to elvene.


Øya har også egen kafe, Karenstua, og her står Gro ved grytene. Ettersom vi var så mange ble vi oppdelt i tre puljer og vi fikk servert deilig fersk torsk. Det var det beste jeg har spist på lenge og kanskje var det omgivelsene og atmosfæren som var med på å gjøre det så godt. Etter middagen var det kaffe, kake og fortellerstund. Gro fortalte oss historien om Karenstua og om Myken fra hun kom der midt på 70 tallet fra Stavanger og til i dag.


Det hadde vært over hundre innbyggere der ute på 70tallet og det var et samfund i vekst. Man kunne se at endel av husene var bygd nettopp på 70 årene. Men et slikt samfund kan være veldig sårbart, noe de så sårt fikk erfare. I 1979 mistet de skipperen på en av fiskebåtene og enken med 5 barn flyttet, i 1981 sank Western og de mistet 7 menn, og i 1986 brant fiskebruket ned, og folk flyttet fra stedet. Men heldigvis var det noen som ble igjen og som utgjør Myken idag, en av perlene på vår lange kyst.

For de som besøker Helgeland er dette en tur jeg absolutt vil anbefale. Det passet veldig godt med båtruter å ta det som en dagstur fra fastlandet og ut, men de hadde også gode overnattningsmuligheter både på fyret, Odinplassen og på Gamleskola.

Jeg tok ca 300 bilder denne dagen så det kommer flere innlegg fra Myken.