lørdag 11. oktober 2008

Må bare innrømme......


.....at tordenvær ikke helt er min greie. Skrev i en sånn blikjentmail forleden at jeg syntes det er skremmende, veldig skremmende men at det er lite av det her nord. På Sandnes bulldret og braket det hele tiden, nesten som man ble litt vant til det.

I natt var hundene urolig, jeg var oppe med de, Doffen var oppe med de, men ingenting nyttet. Vi sovnet utslitt og en smule irritert på morrakvisten.

Og så brøt helv... løs. Jeg våknet og trodde huset holdt på å falle ned. Det tordnet, haglet og blåste noe inn i ....... .

Og når jeg skrev skremmende i mailen var det en liten underdrivelse, jeg er livredd, skikkelig ordentlig livredd. Fytti katta for noen krefter som er løs.

Etter å ha summet meg litt og forstått hva som pågikk sprang jeg rundt å trakk ut kontakter, før jeg tok Miapus med meg opp og dro dyna over hode for å slippe å høre. Tror faktisk Mia ligger i sengen ennå.

Det var nok rett over oss da jeg våknet av det for det forsvant sakte men sikkert og jeg håper det blir lenge til neste gang.

Det kommer ennå bøyer med vind og hagl, og drivhuset fått enda mer lufting. Heldigvis knuser ikke platene når de løsner, og jeg finner de igjen rundt i nabolaget.

8 kommentarer:

AnneKa sa...

PS. Ingen bilder av lynet, alt for redd til å prøve meg på det.

Monica sa...

Torden er ikke noe moro, nei! I alle fall ikke når man er utendørs når det begynner...Jeg og ungene var på vei hjem en gang det plutselig begynte, og vi sprang hjem igjen (vet det ikke er så lurt)... Siden har sønnen i huset vært livredd hver gang han hører antydning til buldring. Heldigvis ikke så ofte det er torevær på disse kanter:)

Kathrine sa...

Må innrømme at jeg elsker lyn og torden jeg da...Det er lite av det her i midtnorge, desto mere der jeg vokste opp. Syns naturkrefter er godt for kroppen. Veit ikke hvorfor, men får kanskje et lite kikk?
På setera til søstera mi i fjor, opplevde vi lydløs torden. Da ligger tordenværet i øvre atsmofæren. Følte oss nesten litt snytt, når lyden uteble. Men for noen lyn!!
Takk for koselig kommentar i fotobloggen min:-))) God lørdagskveld

Ida sa...

Jeg er nok en blanding av fasinert og redd jeg, når det lyner. ;)
I sommer takket den ene datamaskinen for seg her i tordenværet.
Husbonden har fikset den.
Men, ja jeg skal ta ut alle kontakter heretter!
Håper det er over for denne gang der du er og at det blir lenge til neste gang!
Ønsker deg en fin lørdagskveld, uansett vær.
Klem fra meg.

Anne-Berit sa...

Jo du,det været hadde vi her på Mo også,som deg så voknet vi av DET braket på nattmorran.Fy søren som det tordna.Måtte ut med kontaktene til PC-ene,mest redd for dem,hehe.Hundene vi har nå reagerer ikke så mye på smellene,heldigvis,men våre forrige hunder har vært skikkelig redde,og de har følt spenningen i luften og oppført seg rart lenge før det virkelig satte i gang også.
Jeg har linket deg,håper det er ok.God helg!

Astrid sa...

Takk for kommentar på bloggen min:)
Skal vere einig i at det er litt ekkelt når det tordnar, men eg er mest redd for vinden eg... Nyttårsorkanen som herja på nordvestlandet i -92, har sett preg på meg, det var store øydeleggingar her på garden. Etter den gong har eg vore redd for at noko liknande skal skje igjen.

For eit ope og fint innlegg du hadde om psykisk helse! Eg trur at mykje hadde vore lettare for alle som er involverte i psykisk sjukdom, dersom det var meir openheit om denne type sjukdom.

Ynskjer deg ein fin laurdagskveld!

kate sa...

Huff og huff jeg er heller ikke glad i lyn og torden:(
Husker en gang jeg våknet midt på natta av at huset nermest rista og hele rommet ble opplyst. Hjertet raste av gårde, jeg ble skikkelig redd...
Håper søndagen blir fin og tordenfri:)

Marie sa...

Torden er ikkje til å spøke med, men det går heldigvis for det meste bra.