Mandag 2. juni var jeg på tur med Psykisk Helse her på Nesna. Psykisk Helse i Rødøy kommune hadde invitert Nesna og Lurøy på tur ut i øyrikt. Turen gikk til Myken, et øysamfund langt uti havet. Mange har sikkert hørt om Myken i forbindelse med Westernulykken som fant sted i 1981 og hevingen av båten i år, 27 år etter. 7 av Mykens menn mistet livet på havet, 5 av de ble aldri funnet og fikk sin grav der ute. Teoriene om hvorfor Western så plutselig sank denne vintersdagen i 81 har vært mange og man håpet at hevingen av båten ville gi noen svar.
Men såvidt jeg vet er de ikke kommet noe nærmere en løsning på mysteriet bortsett fra at de nå vet at hullet i båten ikke var fra et skudd av noe slag, som de trodde.
Med oss på turen utover hadde vi ei som mistet broren sin i denne ulykken og for første gang skulle hun besøke Myken og se hjemstede til Westerns mannskap.
Det var en fasinerende opplevelse å gå i land der ute. Idag bor det 14 fastboende der men om sommeren økte folketallet endel. Øygruppa består av ca. 40 små og store øyer og den ligger 25 km nord om polarsirkelen, langt uti havet. De har 600 m vei og en bil på hovedøya. Husene har ikke nummer men navn, som f.eks Karenstua, Odinplassen, Einarstua, Annestua osv. Ved hjelp av moloer har de laget en trygg havn for storhavet. Det var ikke fritt for at vi fikk merke dønningene fra det på turen utover og for noen av oss var det kjempemoro mens for andre ikke fullt så kjekt. Det var et par meget bleke ansikter å se. Selv er jeg så heldig at jeg synes det er morsomt når man nesten letter fra stolen og det kiler godt i magen.
Vi var over 30 stk med på turen og vi var ikke før kommet i land før det var organisert båtskyss til oss som ville over sundet for å besøke fyret. Helge, med lille Inga i bæremeis på ryggen, fraktet oss trygt og tørrskodd over til den andre siden. Opp til fyret var det støpt trapp og gangvei så der kunne alle som vil ta seg opp, det var bare å ta det i sakte fart. Og fyret var en opplevelse som jeg er glad jeg fikk med meg, og tenk at der hadde det bodd folk fast.
Nå var det pusset opp og man kunne leie seg rom der og overnatte. Tenk å sitte der ute en natt nå i juni og få med seg at solen er oppe døgnet rundt, eller kanskje det hadde vært likseså fasinerende å oppleve en skikkelig stormnatt der ute.
Etter at vi var tilbake fra fyret gikk turen til butikken. Der fikk butikksjef Anne Gro det veldig travelt når det plutselig dukket opp så mange uventede kunder. Så det ble stekt vaffler og kokt kaffe på travelt. Forsterkninger ble innhentet i form av en av øyas to skoleelever og han stekte vaffler som bare det. Anne Gro har en viktig rolle i det lille samfundet der ute, ikke bare er hun butikksjef men hun betjener posten og værstasjonen. Hun er også hele foreldrerådet og mor til de eneste to elvene.
Øya har også egen kafe, Karenstua, og her står Gro ved grytene. Ettersom vi var så mange ble vi oppdelt i tre puljer og vi fikk servert deilig fersk torsk. Det var det beste jeg har spist på lenge og kanskje var det omgivelsene og atmosfæren som var med på å gjøre det så godt. Etter middagen var det kaffe, kake og fortellerstund. Gro fortalte oss historien om Karenstua og om Myken fra hun kom der midt på 70 tallet fra Stavanger og til i dag.
Det hadde vært over hundre innbyggere der ute på 70tallet og det var et samfund i vekst. Man kunne se at endel av husene var bygd nettopp på 70 årene. Men et slikt samfund kan være veldig sårbart, noe de så sårt fikk erfare. I 1979 mistet de skipperen på en av fiskebåtene og enken med 5 barn flyttet, i 1981 sank Western og de mistet 7 menn, og i 1986 brant fiskebruket ned, og folk flyttet fra stedet. Men heldigvis var det noen som ble igjen og som utgjør Myken idag, en av perlene på vår lange kyst.
For de som besøker Helgeland er dette en tur jeg absolutt vil anbefale. Det passet veldig godt med båtruter å ta det som en dagstur fra fastlandet og ut, men de hadde også gode overnattningsmuligheter både på fyret, Odinplassen og på Gamleskola.
Jeg tok ca 300 bilder denne dagen så det kommer flere innlegg fra Myken.
