Syringomyelia (SM) er en alvorlig sykdom, som skyldes avl på kroppsform. Kraniet på hunden er for trangt i nakkepartiet. Dette fører til unormal flyt av spinalveske mellom hjerne og ryggmarg. Spinalvesken skal normalt flyte fram og tilbake ved hvert hjerteslag. Når hjertet pumper blod til hjernen, flyter spinalvesken ut i ryggmargen, for å lage plass til det økte volumet fra blodet. Ved hel eller delvis blokkering av overgangen mellom kraniet og ryggmarg kan det oppstå veskefylte hulrom i hjerne og øvre del av ryggmarg.
Veskefylte hulrom inne i ryggmargen i nakkeområdet har fått betegnelsen Syringomyelia. Ref. Karmsund dyrehospital
For meg var dette en helt ukjent sykdom til for noen mnd siden. Da fikk eg et tips fra noen som kjenner Karo om å se dokumentaren på NRK om "Hunderaser på ville veier". Det var et fælt program om avl av hunder i England og sykdommer på grunn av kynisk avl. Der tok de opp problemet Cavalieren har med denne sykdommen. Den ene hunden de viste i programmet var ille angrepet og det var helt grusomt å se. De viste også en hund som hadde fått diagnosen for lenge siden men alikevel var brukt i avl etterpå.
Men det verste var at det eg så på TV var så alt for kjent. I flere år har eg prøvd å finne ut hvorfor Karo klør seg med høyre bakfot, for det meste går bare foten i luften. Eg har prøvd all slags mat i tilfelle allergi, sjekket ører for betennelse osv. Det rare var at han klødde alltid verre når han ble oppspilt for noe, som når det kom besøk, når vi skulle ut o.l. Eg oppdaget også etterhvert at han hadde ubehag når han gikk i bånd og når han gikk i langt bånd gikk han i ring rundt meg, alltid mot høyre. Han kunne hyle til nesten uten at vi var borti han og han var til tider veldig uroet. Vi har hele tiden undret over at to hunder fra samme rase, som er like gamle, har samme far, fått lik oppdragelse, kunne være så totalt forskjellige.
Og heldigvis at eg har to hunder ellers hadde eg nok til tider mistet helt troen på meg selv som hundeoppdrager. For etterhvert gav eg opp å ha med Karo noen plass for han ble så urolig og eg klarte ikke roe han. Eg sluttet nesten helt å ta han med på gåtur for han peip hele tiden og eg trodde det var eg som ikke klarte å styre han. Men uten at eg helt har vært klar over det har vi egentlig gjordt det som var til beste for han.
Vi ser helt tydelig at han er veldig øm på høyre side bak øret. Hvis vi kommer borti der begynner foten å gå med en gang, også hvis vi stryker han langs høyre side. Han har det best når han får ligge i sofakroken, helst på en pute, og loffe rundt i hagen sammen med flokken sin (Timo, Mattis og Mia). Han er glad og rolig når han har det slik.
Han har ikke vært i MRI skanning men både oppdretter og dyrlege er enig i diagnosen. En MRI skanning vil være en alt for stor påkjenning for han, for da måtte vi reise hjem til Rogaland, og egentlig helt unødvendig ettersom han ikke er brukt heller skal brukes i avl.
Selv om det har vært leit å finne ut dette er det også godt å kunne få ting på plass og forstå, slik at eg kan gi Karo det beste livet som mulig så lenge han er her. Eg håper at oppdretterne tar sykdommen på alvor og gjør hva de kan for å få stoppet dette og at det ikke er for sent for å redde denne herlige hunderasen. Eg vet at min oppdretter nå skanner hunder som skal brukes i avl.
Linker:
Syringomyelia.no
Karmsund Dyrehospital
Det finnes også mye informasjon på engelsk.
2 kommentarer:
Stakkars lille vovsen...
Jeg så og det programmet og gråt.....
Jeg fatter ikke, med hele mitt hjerte at de ikke stopper avlingen når hundene er syke...
Veldig leit å høre at karo har denne diagnosen, men det er som du sier, mye bedre å vite...
Jeg er sikker på at du duller og steller med han og at han har et herlig liv :))
Klem,Kari
For en fryktelig sykdom,og stakkars Karo som har fått den,og så av uvettig avel,det gjør meg ganske vred,for å si det mildt.Godt at du er en skikkelig hundeeier som gjør det du kan for at han skal ha det så godt som mulig den tiden han har å leve.Og godt at din oppdretter er sitt ansvar bevist og gjør det som må gjøres for at ikke sykdommen skal ramme flere.
Håper din Karo får leve lenge enda,selv om han må ha det litt anderledes enn andre hunder,du som kjenner ham vil nok se når livskvaliteten endrer seg,så han må få slippe.Men når den tid kommer vet vi jo som hundeeiere at det er den siste tjenesten vi kan gjøre for hundene våre,å la dem få lov til å gå bort med verdighet.
Håper det blir lenge til.Ha det bra og nyt tiden dere har sammen.
Klem fra Anne-Berit.
Legg inn en kommentar