søndag 13. september 2009

Karo

03.02.02 - 12.09.09
~*~
Etter en tid med mange tanker tok eg den tunge beslutningen om å la Karo få slippe mere.
Så lørdag 12.09 møtte vi dr.Trygve på hans kontor og han lot Karo få sovne inn.

Karo hadde, som eg har skrevet om før, sykdommen Syringomyelia.
Han har levd et veldig begrenset liv i det siste for å skåne han mest mulig.
Vi har også prøvd å behandle en lei tannkjøttbetennelse uten å lykkes.
Behandling og bedøvelse har tatt veldig på og tilslutt fant jeg det riktig å la han få slippe.
Som dr.Trygve sa, det er best at de får slippe med litt verdighet i behold.
~*~
Karo har vært røveren i flokken men også en skikkelig godgutt.
Han var den som gav beskjed når Timo ville ut og når mor glemte panna på ovnen.
Han var den som stjal på bordet og stakk av så snart han kunne.
Han gav beskjed når noen kom og kanskje litt når de gikk også.
Han trodde han kunne fange fugler og han lot kråkene erte seg.
Han var uredd og hadde et stort pågangsmot.
Han passet på oss og han hoppet og danset når han var glad.
Han elsket å ligge i solen og han likte ikke lyn og torden.
~*~
Han var absolutt mor sin gutt og skulle alltid være der jeg var.
~*~
Han likte seg best på sofaen, men var som regel oppi det meste.
~*~
Hans første møte med Mattis var spesielt.
Karo slikket Mattis så det dryppet av pusen og det var gjensidig kjærlighet fra føste øyeblikk.
De har hatt et helt spesielt forhold.
Ei stund hadde de det med å stikke av sammen.
Mattispus lagde hull i gjerde og lokket Karo med seg.
En gang kom en nabo å lurte på om jeg savnet noen for det var observert en katt i full firsprang opp mot rundkjøringen og den hadde en hund på slep.
Det var Mattis og Karo.
~*~
Dette er guttegjengen som har holdt sammen i tykt og tynt,
men etterhvert fant også Mia sin plass i flokken.
~*~
Karo var alltid den som var litt sky mot andre men når han fikk litt tid på seg ble han deres beste venn. Her er også et skjeldent bilde med alle fire dyrene samlet.
~*~
Det ble ikke så mye turer i det siste for det var tydelig at Karo hadde ubehag.
Med en gang han ble litt ivrig, plaget sykdommen han.
Han gikk for det meste med hode lavt og det var et typisk tegn på SM.
~*~
På lørdag dro vi til dr.Trygve kl. 17.30 men dyrene viste hele dagen hva som skulle skje.
Det er jeg helt overbevist om.
Timo som i det siste nesten bare har ligget i kurven i stuen søkte tilflukt under trappa,
det gjør han bare når han er syk eller vi skal klippe klør.
Begge pusene lå oppe i min seng, hele dagen.
Det har aldri skjedd før, for her er pusene ute på dagen og inne på natten.
Jeg måtte opp flere ganger å se om de var syk men det var de ikke.
Nå er jeg spent på reaksjonen deres når Karo ikke kommer hjem.
Timo har vært sammen med Karo hver dag og nesten hver time siden de var 9 uker gamle,
så det kommer nok en reaksjon.
~*~
Selv savner jeg han ubeskrivelig
og det kommer nok til å gå lang tid før man venner seg til at han ikke er her.
~*~
Takk lille venn, for årene vi fikk med deg.
~*~

4 kommentarer:

Unknown sa...

Uff det er alltid trist når slike avgjørelser skal taes, likevel synes jeg du gjør rett. Det er vårt ansvar å sørge for at dyrene vi anskaffer ikke lider unødig.
Jeg tenker også at dyrene i huset forstår sinnstemningen.
varme tanker til deg og dine

Bjørnar sa...

Huff da.det var nok tungt det ja.men det var best for Karo.


Hilsen Bjørnar,Anine, Maiken og Luna

Guro sa...

Jeg føler så med deg, det er forferdelig å både se på, og ta ansvar for dyrs lidelser, selv om man gjør det eneste rette. Boxeren vår har sterk grad HD, og vi vet ikke hvor lenge hun vil fortsette å ha et godt liv...heldigvis lærer hun oss hver dag å leve i nået...

Anne-Berit sa...

Å Anneka,så veldig trist dette var.Selv om han hadde vært syk lenge,så er det så forferdelig trist når man må ta den vonde avgjørelsen det er å la et kjært familiemedlem som dyrene våre jo er,få slippe.Men som du vet så var det den siste tjenesten du kunne gjøre for ham.Jeg føler sånn med deg.Klem fra Anne-Berit.