Kuletistel

 

Endelig blomstrer Kuletistelen med alt det yrende livet det fører meg seg. Humlene enser ikke at man stikker kameraet helt bort til dem og jeg kan stå helt nærme. Så fra stolen på terrassen er det en trivelig skue.

Jeg er som sagt i ferd med å legge om hagen til en mer helsevennlig og lettvindt variant. Og i vår laget jeg bedet ved terrassen mindre, tok vekk andre stauder og flyttet litt på Kuletistelen. Men det liker den altså ikke. Den roten jeg delte og flyttet på er mye mindre enn den andre som fikk stå i ro. Og det har vært en våt og kald sommer her på Helgeland så den normale så høye flotte stauden er ikke fullt så høy og frodig i år og den blomstrer senere enn vanlig.

Bedet var så stort som man ser det er gressfritt, med stauder som egentlig nesten trengte så stor plass alene. Valgte å ta bort alt utenom Kuletistelen for det er en av mine favoritter. Den blir normalt høy og tett,  frodig og fin, så den er med på å gi litt le og litt hinder for innsyn.

 

Den til høyre har fått stå i ro mens den til venstre ble delt og flyttet litt på. Det likte den ikke.

 

På mer “normale” somre er den mye høyere enn den ble i år, så både været og det at jeg delte den viser igjen.

Men vi får håpe at den er ved sitt gamle jeg igjen neste sommer.