Annehagen ligger ikke så langt fra Polarsirkelen og ennå blomstrer det i hagen, i november. Vi har hatt en aldeles enestående høst i år.
Stemoren blomster så nydelig oppi åttekanttønna som ble bygget rundt plommetreet i vår.
Ringblomsterne som jeg planta så alt for sent blomstrer også nydelig ennå.
Det negative med det er at det kan se ut som jeg ikke får noe særlig med frø fra de.
Pusene koser seg ute på terrassen men av og til må man inn.
Da bankes det på døra og hvis ingen kommer å lukker opp, bankes det på vinduet. Og hvis formodning matmor somler da så er det noe av pynten utenfor som havner på terrassen for da kommer ihvertfall matmor ilende. En liten stor røver dette, som vet hva han vil.
Matmor selv har de siste ukene måttet nyte hagen og det fine været mest innefra. Ei lei influensa med bihulebetennelse ødela denne høsten. Når man har ME blir en sånn tillegssykdom gjerne ekstra ille og det tar ukesvis og månedsvis å komme tilbake dit man var.
Men det går fremover nå :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar