Små poter setter dype spor i våre hjerter.
Felix sine spor vil for alltid være i mitt.
Det er tungt og trist,
og vanskelig å ta avgjørelsen om at nok er nok.
Men en dag er avgjørelsen bare der og du vet at det er ingen vei tilbake.
Jeg lovet han den dagen vi kom fra Bodø med ham,
for snart 5 år siden,
at han aldri mere skulle ha det vondt.
Det har jeg holdt,
så på onsdag 21 juni fikk han vandre til Regnbuebroen,
der vi alle en dag skal møtes igjen.
Sov søtt min lille store kosevenn.
Annestua blir aldri den samme uten den hvite bamserøveren som lå på matmor sin hodepute hver natt
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar