Vær utålmodig menneske

Et av mine favorittdikt som jeg leste i Klepp Rådhus for mange mange år siden for en fullsatt sal med folk. Hadde ikke våget det nå. Men diktet er like fint og aktuelt som da.

Vær utålmodig menneske

av Inger Hagerup

Langsomt blir allting til
Skapelsen varer evig
Mørket ble lys og lyset til ild
og menneske våknet en dag og sa :
Jeg vil

Langsomt blir allting til
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn
Ingen kan måle vår fremtid,
og ingen kan gi den navn

Men dette vet vi,
at vi er med på å skape det evige livet,
skape det ondt eller godt.

Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.

Mange var veiene. Det bar galt avsted.
Styrken ble makt og makten vold.
Og mennesker trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste
virkelighet.

Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil ?

Drømmer og utopier, sier de kloke menn,
de som er kalde av hjerte.
Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.

Vi er bestandig på vei,
bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller
nederlag.

Det haster, det haster idag !
Vær utålmodig, menneske !
Sett dine egne spor !
Det gjelder vårt evige korte liv.
Det gjelder vår jord.