Lofottur…..del 2 av 8

Vi sover som noen steiner gjennom natten og blir vekket av at svensken (motoren på båten, en Volvo Penta) starter. Lettere forvirret ser jeg på mobilen og når klokka bare viser 05.58 utbryter jeg “Hva i helv….” hvorpå jeg får turens morsomste kommentar (etter min mening) fra en som er enda mere forvirret i nabokøya “Det er bare hurtigbåten…..(vi ligger ved hurtigbåtkaiet)”

Sorry Tore, det er ikke hurtigbåten som kommer, det er skipperen som vil ha oss OPP kl seks………………...

Jeg aner nå at dette kan bli en tøff tur for murmeldyret Anne, seint i seng og tidlig opp……hvordan i all verden skal dette gå………..

I redsel for at det skal bli kaldt har jeg tatt med meg ulldyne og ullaken til køya, og en vanlig dyne for å ha oppå. Har også lagt meg med ullundertøy under pyjamasen kvelden i forveien, så det er en lettere kokt Anne som våknet denne tidlige morgenen. Ovnen i lugaren fungerte utmerket på hele turen og vi hadde det varmt og godt, så fra nå av blir det bare pyjamas.

Det er stor kontrast til gårdsdagen å våkne denne tidlige morgenen. Når vi kommer oss på beina og opp fra lugaren er synet som møter oss nydelig, og det lover godt for dagen. Det er blikk stille og vi kan ane at solen er på vei opp.

Utenfor Støtt ser vi sørgående hurtigrute passere i finværet og det er litt av et syn.

Men der gikk også rømningveien min hjem

Når vi etterhvert kommer oss bak kjenner vi lukten av egg og bacon, så da er det ikke bare skipperen som er opp tidlig, men også kokken. Og her ombord serveres det skikkelig frokost, tre egg på hver var det vist….eg klarte bare ett…noe frokostmenneske har jeg aldri hvert og ihvertfall ikke når frokosten serveres i det jeg ennå kaller natt. Men vi våkner nå til og snart er det full fart i oss igjen.

Men før vi er ferdig med å gjøre sjøklart må vi sende Tore på taket for å fikse flagget som hadde røket i stormen igår. Flagget var også blitt helt rufsete i kanten på en dag, det vil si vi hadde litt av et vær. Men idag er det glemt.

Idag skal vi starte opp med å passere Rota, og det er jeg veldig spent på hvordan vil gå. Det er alltid tungsjø ved Rota og med uværet vi hadde igår frykter jeg den kan være stor idag.

Og det hadde jeg igrunnen helt rett i. Her har vi passert Rota og tungsjøen er STOR, det er rett i rullingen igjen i dag også. Selv om været er betydelig bedre og sjøen ikke bryter. Så her var det bare å holde sg fast med armer og bein, men dette dagen hadde vi gjordt bedre sjøklart, så det var ikke riktig så mange ting som for hit og dit ombord, og som knuste.

Men etter Rota får vi litt tid på oss i smulere farvann før vi legger ut på Salta. Her spleiser gutta tau og lager løkke på fortøyningstauet, det kommer godt med etterhvert og gjør jobben enklere når vi skal fortøye.

Selv om været er fint lurer andre problemer og nå er dassen tett. Vi har en campingdo i rommet men det er ikke alltid så lett å komme seg dit, så da må vi bare finne andre løsninger, som f.eks ho Siri. Siri er dobøtta de brukte ombord i båter før i tiden.

Ide vi har passert Fuglø møter vi reketråleren Metho, som har trålen ute. De roper oss opp og lurer på om vi er gamle OLE-L, noe som stemmer. De kjente altså igjen den flotte båten vår. Vi får gode ønsker om en fin tur nordover til Lofoten.

Oppover langs kysten er det stor millitær aktivitet og vi ser både ubåter og marinefartøy. Her viser det et forsøk på å fange en ubåt i linsa i sjøgang, det var ingen enkelt sak å få til kan jeg bare love.

Pausene i smult farvann varer aldri for lenge og nå står Saltenfjorden for tur. Det er etter denne at jeg må krype til korset å ta min første sjøsyketablett. Jeg er ikke kvalm eller dårlig, men kjenner at jeg må konsentrere meg veldig om bølgene som kommer, og dette blir bedre når jeg får tatt en tablett.

Vi har hatt store planer om å gå innom Bodø men disse dropper vi, det vil fort gå noen timer og på den tiden kan vi komme oss langt nordover.

Landgodfjorden og Folda blir som forventet med rulling hele tiden og vi bestemmer oss for å gå til Nordskot å legge oss for natten. Det blir for tøft å gå helt til Lofoten og værvarslet ser bedre ut utpå dagen i morgen. I smult farvann får gutta også doen opp igjen, løsningen ble å sette på trykk med spyleslangen fra dekk. Og etter å ha holdt seg over to fjorder med rulling er detrett og slett en nytelse å få gå på do igjen.

I Nordskot er det en flott gjestehavn og vi blir møtt av en som er med i kystlaget her. Vi får komme om bord å tatt deres båt Ole-Johnny i øyensyn. Her får vi også råd om doen for han har samme typen som oss, vi må telle til 20 når vi skyller slik at alt kommer helt gjennom slangen.

Nå gjør noen av oss mytteri og nekter å stå opp før kl 10 neste dag. Det er fordi at da åpner butikken og der er det dusj. Og Anne kan virkelig tenke seg en dusj nå. Kokken serverer nydelig middag og jeg er virkelig imponert over hva han klarer å trylle fram på ovnen i byssa. Det er bare to plater på den og den står alltid på fullt.

Denne kvelden er jeg så trett at jeg kunne lett stå å sove, og det er fantastisk deilig å krype under ulldyna i køya. I havna er det stille men vi hører sjøen slå utenfor, så det er ikke fritt for at jeg tenker litt på turen vi har foran oss over Vestfjorden i morra, før søvnen tar meg.

PS. her har jeg også lagt en hemmelig rømningsplan for hurtigbåten til Bodø legger nemlig til rett bortenfor oss….så hvis eg feiger ut på å gå over Vestfjorden kan jeg alltids hive meg på den……..

Lofottur!!!!! ….. del 1 av 8

Forord :

Under turen var det ikke tid og anledning å blogge, der ble Facebook brukt og vi ble fulgt av utrolig mange, noe som var veldig kjekt. Nå har vi vært hjemme i to uker allerede og det har vært noen travle dager, pluss at jeg har rett og slett trengt litt tid på å fordøye alle opplevelsene og inntrykkene fra turen. Men nå begynner historien å ta form og 800 bilder er sotert, så alle delene kommer her på bloggen etterhvert som de blir ferdige

---------------------------------------------------------------

I hele vinter har en gjeng med båtfolk jobbet iherdig om bord på MKr Nesnakroken for å få henne klar til en av de store turene hennes i Kystlagets eie. Sist hun var på langtur var i fjord sommer da hun ble leid av NRK i forbindelse med filmingen av Norskekysten, en serie som kommer på Tv til høsten. Men denne gangen er det noe helt annet som står på planen, MKr Nesnakroken skal til Lofoten på skreifiske. I Svolvær arrangeres det vært år Lofotcup og VM i skreifiske i slutten av mars, og det er Svolvær som var målet vårt. MKr Nesnakroken er en 59 fot krysser og som har sengeplasser til syv stykker. Hun er bygd i 1965, og det er en flott skøyte i sin beste alderJ

Lørdag 19.03

Nå nærmer det seg avreise og det er en spent gjeng som flytter tingene sine ombord. Køyer blir oppredd, maten kommer på plass i rommet, fiskeutstyret er sjekket og skøyta er bunkret med vann og diesel. Starten er planlagt til søndag kl 10 men jeg skulle bare ønske vi kom oss i gang snarest mulig. For værmeldingene for søndagen er ikke de beste, det meldes liten storm langs kysten, og vi har ventet lenge på å komme oss av gårde.

Søndag 20.03

“Lofotgjengen, minus Tore pluss Reidulf”

Så etter en heller litt urolig og lang natt, er endelig dagen her. Det er en spent gjeng som møter opp på brygga denne søndagsmorgenen. Været er som på meldingene dagen før, ikke bra.

Flere båtvenner er kommet for å ønske oss vel avgårde, noe vi setter stor pris på. Mens vi venter på at skipperen skal komme er det vel noen av oss som lurer på om vi kommer til å gå i dette været eller om det hele vil bli utsatt et døgn. Men skipperen kommer ferdig pakket og det blir ingen utsettelse, vi kaster endelig loss og drar ut på vårt store Lofoteventyr.

Det er litt rart å se våre venner stå igjen på brygga og idet vi ikke kan se dem og brygga vår lengre kommer tanken på hva det er jeg har begitt meg ut på. Men straks vi er ute på fjorden blir det fort glemt, bølgene gjør at nå er det bare å konsentrere seg om å holde seg fast…..

Det er meg og 5 staute mannfolk som skal være med på denne turen, sistemann skal vi imidlertid plukke opp på ferjeleiet på Handesøya og vi er spente på hvordan det er å komme inntil i dette været, men vindretningen er gunstig og vi får han om bord uten problemer. Så er samtlige seks på plass og vi kan endelig sette kursen nordover mot målet vårt.

Målet for dagen er Bodø, men vi spøker med at i dette været må vi kanskje bare legge oss i første havn. Det blåser godt nå, stiv kuling, men vi har vinden bak oss og skøyta tar bølgene utrolig godt. Sjona er som ventet veldig ruskete og de av oss som trodde vi hadde gjort skikkelig sjøklart får seg en skikkelig overraskelse, det er utrolig mange løse ting som dukket opp i rullingen.

Vi tøffer oppover langs kysten i mye sjø og passerer etterhvert polarsirkelen. Nå øker også vinden på og når vi er på Rødøyfjorden ryker det av havet, liten storm sier skipperen. Foran oss bryter sjøen noe veldig på skjær og holmer, og jeg kan se at bølgetoppene der framme er enda større enn de vi har. Jeg vurderer en liten stund om jeg skal bli redd men finner ut at det er bedre å bruke kreftene på å holde seg fast. Og det trengs for nå bærer det skikkelig løst, det føles som om at bølgene bryter alle veier og det gjør de vist også. Det er ingen vei tilbake, vi er mitt oppi det og må bare fortsette fremover. Det var antagelig på dette havstykket jeg fikk de fleste av mine ca. 66 blåmerker, så det kan forklare litt om hvordan denne opplevelsen var..

I Meløy går vi inn i smulere farvann og får ryddet opp i alt som har rørt på seg i stormen.

Kaffekjelen har mistet tuten da den føyk ut av sikringen og i veggen, noen krus og tallerkener er knuste men ellers ser det ut til å ha gått veldig bra. Og det er deilig å kunne røre litt på seg igjen, stekke ut og kjenne at anspentheten går litt ut av kroppen. Det har ikke vært så mye prat i gutta heller, alle har hatt nok med å konsentrer seg om bølgetoppene og holde seg fast, så nå livner alle litt til igjen.

Vi diskuterer om vi skal gå til Ørnes heller Støtt for å legge oss for natten, for vi kommer ikke så langt som til Bodø i dag. Tror ingen av oss har spesielt lyst å passere det åpne havstykket ved Rota i dette været. Jeg stemmer på Ørnes for nå har jeg nemlig klekket ut en hemmelig plan…. hvis været er likt i morgen skal jeg lure meg ombord i sørgående hurtigrute og ta den hjem igjen Alltid greit å ha en reserveløsning klar………..

Men vi bestemmer oss for å gå til Støtt og vi kommer til å få endel rulling før vi er der, det vil ikke stå på så lenge men denne gangen vil vi få sjøen mere fra siden. Og plutselig er vi midt oppi det igjen. Da det ruller som verst går plutselig temperaturen på motoren opp og det blir fart i gutta om bord. Hva er det som skjer!!!! Dette er eneste gangen på turen jeg kjenner at pulsen stiger av redsel. For i et lite øyeblikk ser jeg for meg at vi ligger der i dette kokende havet, uten motorkraft. Skipperen forstår at jeg blir redd og han ser på meg med et fast blikk og sier at jeg trenger ikke være redd, han skal si fra hvis han blir redd og da først kan jeg også bli reddJ og utrolig nok så hjelper det. Det hjelper også at vi får kjølingen igjen på motoren. Årsaken er antagelig at vi har rullet så mye at vi har tatt inn luft i kjølevannspumpa. Vi har gått litt på skrå mot været for å ikke få bølgene rett i siden og dette skjedde idet vi skal legge om kursen igjen, da hadde vi en skikkelig sleng.

Det er en god følelse når vi seiler inn i ly av Støtt og rullingen gir seg. Nå er det bare å hive på seg kjeledress, lue og votter, og ut i den piskende vinden for å gjøre klart til å fortøye. På Nesna har vi fortøyd skøyta til en flytebrygge mens dette er et kai og det må vi ta hensyn til, for her kan forskjellen på flo og fjære være opptil 3 meter.

Når skøyta er godt fortøyd og kokken får lapskausen på bordet kjenner vi også hvor sulten vi er. Ettersom det er søndag serverer kokken også dessert, sjokoladepudding og vaniljesaus.

Etter maten sitter vi i styrhuset å hører på vinden som uler og bølgene som bryter utenfor moloen, og plutselig er det som om noen skrur av lyden, vinden stilner av og det lover godt for morgendagen.

Etter en rimelig tøff dag på sjøen er alle ivrige etter å ringe hjem for å si at vi er i god behold og at vi ligger trygt ved kai, men mobildekningen her er dårlig. Men en plass oppe ved taket i styrhuset får vi noen prikker på mobilene og det er litt av et syn når en etter en sitter på konsollen med mobilen under taket å ringer hjemJ

Det er en sliten gjeng med sjøfolk som etter en lang dag med mye sjø og vær, endelig kan krype ned i køyene sine. Bekymringer for vær, bølger og turen over Rota i morgentidlig er som blåst bort og vi sovner alle som en, momentant.

Fortsettelse følger…..

Himmelsk # 27

Høyt henger de…….

Nesnakroken er klargjort for Lofottur og vi er 6 stk som drar på søndag kl 10. Planen er å være en uke på tokt og mobilt bredbånd er innkjøpt, så eg håper å blogge underveis. Så følg med oss…..

~*~

Flere Himmelske innlegg finner dere hos Petunia

Petunia gir 10 kr til RødeKors og katastofen i Japan for hver som deltar på ukens Himmelsk.

Mandagstema–Smilende

Denne smilende pusen heter Keyla og er ei lita Maine Coon pusi. Hun er født 10.10.10 og er 5 måneder nå. Hun flyttet inn til oss forrige lørdag

Flere smilende innlegg finner dere HER

Fotokalender 2011 – Februar

Mitt Fotokalenderbilde for Februar 2011.

Flere kalenderbilder kan sees hos Petunia

Himmelsk # 26

Himmelsk på havet

Hugla på styrbord side

Nesna sett fra havet

Tomma

På luftetur med Nesnakroken idag, endelig solskinn og nesten vindstille

Flere Himmelske innlegg finner dere hos Petunia

Himmelsk # 25

Vi har et skiftende vær for tiden, fra orkan i kastene på onsdag, til snøbyger så tette at sikten er ikke mange meter, og av og til titter solen frem gjennom det hele. Kaller det for GRUMSE vær, som er satt sammen av grusomt og ymse Dette bilde er fra 11. febr.

Flere himmelske bidrag finner dere hos Petunia

Dennis 02.08.10–24.02.11

♥♥♥ Dennis ♥♥♥

02.08.10 – 24.02.11

Den kjære lille vennen vår fikk et så alt for kort liv og det føles uvirkelig og trist. Den lille trøsten er at alle gjorde det de kunne for han når først ting ble som de ble, men dette skulle aldri ha skjedd….

~*~

Det som skjedde var at Dennis hadde spist masse sytrå. Han ble operert og han hadde trå fra halsen gjennom magen til tarmene, så det ble en stor og lang operasjon. Han levde i nesten et døgn etter operasjonen men måtte til slutt gi tapt.

Den lille kroppen tålte ikke de store påkjenningene.

Vi var så ufattelig glad i den lille villstyringen vår og savnet etter han er enormt.

~*~

Himmelsk # 24

Himmlen er usedvanlig trist i dag…..

....vi mistet en kjær liten venn igår (se neste innlegg).

~*~

Flere Himmelske innlegg finner dere hos Petunia

Vinterkos i hagen :)

Store snømengder dalte ned på lørdag og lagde nydelig stemning i hagen idag.

Dennis var litt skeptisk til å begynne med, men det var fort glemt.

Med noen få minusgrader og en sol som av og til tittet fram koste vi oss veldig i snøen.

~*~

Himmelsk # 23

Dagen är kylig, hösten är klar.
Himlen är ovanligt vacker idag.
Jag tror jag ska göra som jag
brukade göra för längesen.
Jag går ner till havet och jag sätter mej ner,
och känner hur vindarna blåser mej ren.
Vem vet, kanske dyker ett nytt fenomen
upp ur vågorna.

~*~

Bjørn Afzelius med en av mine favorittsanger, Tanker vid 50. Her er dagene veldig kjørlige, minusgrader og sterk vind, men solen skinner nydelig fortiden og gir oss håp om at våren snart skal komme.

~*~

Flere Himmelske bidrag finner dere hos Petunia