Vi sover som noen steiner gjennom natten og blir vekket av at svensken (motoren på båten, en Volvo Penta) starter. Lettere forvirret ser jeg på mobilen og når klokka bare viser 05.58 utbryter jeg “Hva i helv….” hvorpå jeg får turens morsomste kommentar (etter min mening) fra en som er enda mere forvirret i nabokøya “Det er bare hurtigbåten…..(vi ligger ved hurtigbåtkaiet)”
Sorry Tore, det er ikke hurtigbåten som kommer, det er skipperen som vil ha oss OPP kl seks………………...
Jeg aner nå at dette kan bli en tøff tur for murmeldyret Anne, seint i seng og tidlig opp……hvordan i all verden skal dette gå………..
I redsel for at det skal bli kaldt har jeg tatt med meg ulldyne og ullaken til køya, og en vanlig dyne for å ha oppå. Har også lagt meg med ullundertøy under pyjamasen kvelden i forveien, så det er en lettere kokt Anne som våknet denne tidlige morgenen. Ovnen i lugaren fungerte utmerket på hele turen og vi hadde det varmt og godt, så fra nå av blir det bare pyjamas.
Det er stor kontrast til gårdsdagen å våkne denne tidlige morgenen. Når vi kommer oss på beina og opp fra lugaren er synet som møter oss nydelig, og det lover godt for dagen. Det er blikk stille og vi kan ane at solen er på vei opp.
Utenfor Støtt ser vi sørgående hurtigrute passere i finværet og det er litt av et syn.
Men der gikk også rømningveien min hjem
Når vi etterhvert kommer oss bak kjenner vi lukten av egg og bacon, så da er det ikke bare skipperen som er opp tidlig, men også kokken. Og her ombord serveres det skikkelig frokost, tre egg på hver var det vist….eg klarte bare ett…noe frokostmenneske har jeg aldri hvert og ihvertfall ikke når frokosten serveres i det jeg ennå kaller natt. Men vi våkner nå til og snart er det full fart i oss igjen.
Men før vi er ferdig med å gjøre sjøklart må vi sende Tore på taket for å fikse flagget som hadde røket i stormen igår. Flagget var også blitt helt rufsete i kanten på en dag, det vil si vi hadde litt av et vær. Men idag er det glemt.
Idag skal vi starte opp med å passere Rota, og det er jeg veldig spent på hvordan vil gå. Det er alltid tungsjø ved Rota og med uværet vi hadde igår frykter jeg den kan være stor idag.
Og det hadde jeg igrunnen helt rett i. Her har vi passert Rota og tungsjøen er STOR, det er rett i rullingen igjen i dag også. Selv om været er betydelig bedre og sjøen ikke bryter. Så her var det bare å holde sg fast med armer og bein, men dette dagen hadde vi gjordt bedre sjøklart, så det var ikke riktig så mange ting som for hit og dit ombord, og som knuste.
Men etter Rota får vi litt tid på oss i smulere farvann før vi legger ut på Salta. Her spleiser gutta tau og lager løkke på fortøyningstauet, det kommer godt med etterhvert og gjør jobben enklere når vi skal fortøye.
Selv om været er fint lurer andre problemer og nå er dassen tett. Vi har en campingdo i rommet men det er ikke alltid så lett å komme seg dit, så da må vi bare finne andre løsninger, som f.eks ho Siri. Siri er dobøtta de brukte ombord i båter før i tiden.
Ide vi har passert Fuglø møter vi reketråleren Metho, som har trålen ute. De roper oss opp og lurer på om vi er gamle OLE-L, noe som stemmer. De kjente altså igjen den flotte båten vår. Vi får gode ønsker om en fin tur nordover til Lofoten.
Oppover langs kysten er det stor millitær aktivitet og vi ser både ubåter og marinefartøy. Her viser det et forsøk på å fange en ubåt i linsa i sjøgang, det var ingen enkelt sak å få til kan jeg bare love.
Pausene i smult farvann varer aldri for lenge og nå står Saltenfjorden for tur. Det er etter denne at jeg må krype til korset å ta min første sjøsyketablett. Jeg er ikke kvalm eller dårlig, men kjenner at jeg må konsentrere meg veldig om bølgene som kommer, og dette blir bedre når jeg får tatt en tablett.
Vi har hatt store planer om å gå innom Bodø men disse dropper vi, det vil fort gå noen timer og på den tiden kan vi komme oss langt nordover.
Landgodfjorden og Folda blir som forventet med rulling hele tiden og vi bestemmer oss for å gå til Nordskot å legge oss for natten. Det blir for tøft å gå helt til Lofoten og værvarslet ser bedre ut utpå dagen i morgen. I smult farvann får gutta også doen opp igjen, løsningen ble å sette på trykk med spyleslangen fra dekk. Og etter å ha holdt seg over to fjorder med rulling er detrett og slett en nytelse å få gå på do igjen.
I Nordskot er det en flott gjestehavn og vi blir møtt av en som er med i kystlaget her. Vi får komme om bord å tatt deres båt Ole-Johnny i øyensyn. Her får vi også råd om doen for han har samme typen som oss, vi må telle til 20 når vi skyller slik at alt kommer helt gjennom slangen.
Nå gjør noen av oss mytteri og nekter å stå opp før kl 10 neste dag. Det er fordi at da åpner butikken og der er det dusj. Og Anne kan virkelig tenke seg en dusj nå. Kokken serverer nydelig middag og jeg er virkelig imponert over hva han klarer å trylle fram på ovnen i byssa. Det er bare to plater på den og den står alltid på fullt.
Denne kvelden er jeg så trett at jeg kunne lett stå å sove, og det er fantastisk deilig å krype under ulldyna i køya. I havna er det stille men vi hører sjøen slå utenfor, så det er ikke fritt for at jeg tenker litt på turen vi har foran oss over Vestfjorden i morra, før søvnen tar meg.
PS. her har jeg også lagt en hemmelig rømningsplan for hurtigbåten til Bodø legger nemlig til rett bortenfor oss….så hvis eg feiger ut på å gå over Vestfjorden kan jeg alltids hive meg på den……..
2 kommentarer:
Skal si du har hatt en opplevelse helt uten sidestykke :-)
For en tur da gitt, og for en natur ikke minst. Bare må være drømmen for alle med kamera det der.
Litt sånn av den sjøsjuke typen jeg, så bel ensten uvel bare av synet av den sjøen båten gikk i, men du og du fine bilder.
God helg til deg, gleder meg til del 3!
Spennende å lese om denne turen og se de fine bildene. Venter på neste avsnitt. He he!
Legg inn en kommentar