Det var tidlig høsten 2012 at jeg kom over et innlegg på en FBside der KSS samlet inn penger til en katt de hadde inne og som måtte ha tannbehandling/opereres. Katten var en aldeles nydelig hvit Maine Coon (MCO) gutt med navn Felix og
Kattens Siste Sjanse (Kss) er en frivillig organisasjon i Salten, Nordland. De forbarmer seg over hjemløse katter og kattunger, og katter med uheldige skjebner. Nå hadde de altså fått inn denne nydelige katten og måtte ha økonomisk hjelp til å gi han den behandlingen han trengte.
Det var heldigvis mange som var med å støttet KSS og Felix, slik at han ble operert for sykdommen han hadde i munnen. Men de trengte også et permanent hjem til han etterhvert, så jeg sendte de en mail om at jeg og min Maine Coon frøken, Keyla, godt kunne tenke oss æren av å få gi Felix et hjem. Og heldige var vi, Felix skulle få komme til oss når han var ferdig med behandlingen.
Så en nydelig høstdag kjørte vi de 30 milene opp til Bodø for å hente hjem Felix. Vi hentet han bokstavelig talt bak en vaskemaskin der han gjemte seg. Han var veldig tynn, delvis barbert og en god del forskremt og lå bare bakerst i buret og kikket på oss med noen store øyne hele den lange veien hjem. Det var ikke lyd i han i hele tatt på hele turen og når vi kom hjem sprang han rett på badet å gjemte seg. Sakte men sikkert begynte han å bevege seg rundt i huset men de første nettene tilbrakte han bak badedøra.
Møte mellom han og Keyla gikk veldig bra, noen dager med litt brumming fra den regjerende frøken gikk fort over. Og det viser seg da også at Felix faktisk er onkel til Keyla, så da ble han onkel Felix her i huset.
I begynnelsen klarte han ikke spise tørrfor, men smart som han er fikk han tørrforet over i vannskålen og “drakk” det i seg. Han begynte å legge på seg og pelsen som måtte klippes begynte å vokste ut igjen. Sjekk av munnen og vaksinering hos dyrlege gikk bare fint, men det måtte bedøvelse til for å få lov å se i munnen. Grunnen er nok smertene han har hatt tidligere, for han er medgjørlig på absolutt alt unntatt å få se i munnen.
Så nå er han igjen en stor og kraftig og aldeles nydelig Maine Coonpus som leker, herjer og koser, og ikke minst prater dagen lang. Han er en meget oppfinnsom og kreativ kar som “ordner opp” i det meste og er med på alt, og vi er blitt så inderlig glade i han.
Felix er døv, som det hender hvite katter er men sånn til hverdags kommer vi ikke på det. Vi “prater” med hverandre dagen lang, men vi mennesker tar hensyn hvis han ligger å sover, da nærmer vi oss litt forsiktig. Men det er skjelden han skvetter for noe og han har en ro og trygghet som bare er til å beundre.
For at han skal ha det trygt og godt ute også har eg fått bygget en kattegård rundt terrassen. Med kattegården slik kan de gå ut og inn av verandadøren slik det passer dem.
Vil gi ros til KSS og alle de mange som jobber frivillig for å hjelpe dyr, dere gjør en fantastisk jobb. Det er mange grunner til at folk ikke kan ha dyrene sine lengre og at de må omplasseres, men det finnes ingen grunner og ingen unskyldning for de som ikke tar seg av dyrene sine på en skikkelig måte. Og er du en ansvarlig eier så chipper og steriliserer du katten din (såfremt du ikke skal drive med oppdrett).
Felix og Keyla
