Lofottur…..del 7 av 8

Så er den her den store VM dagen, 602 fiskere fra 9 nasjoner skal idag kjempe om å få den største skreien. Og det er nesten ikke til å tro synet som møter meg når jeg står opp, nå er jeg sikker på at VM direktøren må ha kontakt med noen der oppe. To dager på rad med nydelig vær etter alt uværet som vært, er nesten uvirkelig. Opprinnelig skulle vi ikke ut med VMdeltagere men pga en båt som har fått motorhavari og noen båter som lå værfast ble vi kontakt og bedt få fint om å stille skøyta vår til disposisjon. Og vi så gjorde. Det er ikke så mange skøyter igjen idag som har slik god rekkeplass som oss, de fleste er overbygget. Hver VMdeltager skal ha 2 meter rekke, så det skal noen rekkemeter til for å få plass til alle. En reservebåt har kjørt hele natten for å komme arrangørene til unsettning, og han når akkurat frem i tide.

Det er ikke lyden av svensken som vekker oss denne morgenen, men derimot vekkerklokken. Vi må tidlig opp for å gjøre oss og båten klar til å kunne gå ut på slaget 09.00. Det har snøet om natten så det er bare å hive seg i måkingen. Kvelden før har vi fått Hermes II og en flott seilskute på yttersiden av oss, men de skal også begge to ut med deltagere.

Lettbåten blir bunnet opp til lugarkappa for å frigjøre litt rekkeplass, og jeg er spent på hvordan det vil gå å ha så mange fiskere ombord. Ser igrunnen for meg det rene kaoset, men det kommer jo an på hvor mye strøm det er utpå feltet og om vi får ligge stille. Vi skal gå ut kl 09.00 og fiskerne skal være iland igjen til kl 15. Jeg er veldig glad det er vindstille og ikke bølger, for nå kan vi ikke bare gå inn igjen når det passer oss. Jeg og kokken hadde igrunnen en plan om å bli igjen på land hvis været var for ille, men slik det er idag blir vi med ut.

Etter den store fiskefangsten igår og med all rognen vi fikk, ble det noe nytt for meg å smake til frokost denne morgenen. Hjemmelaget kaviar, det var noe for ei som elsker kaviar. Tore hadde med noe greier som jeg ikke helt har fått med meg hva var, og vips så hadde vi den nydelige kaviaren til frokost.

Etter å ha gjordt båten klar og spist den eksklusive frokosten kom fiskerne våre ombord, 13 stykker ialt. Det var litt kaotisk å plutselig få så mange fremmenfolk ombord men det gikk nå igrunnen fint. Jeg sjekket at listen med navn stemte overens med de som var kommet ombord. Det ble delt ut redningsvester, fiskeutstyr ble gjordt klart og klokken 09.00 var det bare å legge fra.

Båter i store mengder strømmet ut fra Svolvær og mot fiskefeltet. Følelsen fra igår om å være så heldig å få være med på dette var der fremdeles men nå sammen med spenningen og vissheten om at dette også var en konkuranse. Selv om ingen av oss mannskap skulle være med på konkuransen håpet vi jo på at de vi hadde med oss skulle gjøre det bra, eller i det miste at de skulle få fisk. Det er man jo aldri garantert. 

Rett utenfor moloen lå denn flotte båten og hadde virkelig flott utsyn mot alle fiskebåtene som strømmet ut på fiskefeltet. Navnet på fartøyet er Marco Polo og vi kunne se at det hele tiden gikk “små” lettbåter fra den og inn til sentrum med folk. Senere på kvelden så jeg en av de “lettbåtene” inne i havnen og til min store forundring hadde den faktisk plass til 115 personer. Wow…

Ute på fiskefeltet var det båter i alle størrelser og fasonger, og alle tettpakket med folk som fisket.

Og plutselig så jeg et navn jeg kjente igjen, båten på siste bilde her er nemlig hvalfangstskuta Nybræna. Den ble natt til 3. juledag i 1992 forsøkt senket av Paul Watson. Aktivistene som hadde kommet seg ombord hadde løsnet rørene til lensepumpa og til inntaket av kjølevann slik at vannet strømmet inn. Og da eier i siste liten kom for å se til båten sto vannet en meter under lukekarmen. Heldigvis klarte de å redde den flotte skuta.

Ombord hos oss kommer fiskingen etterhvert igang. Det ser ut som at skreien er her idag også for snart må alle ha poser for å ha fisk i. Det er viktig å passe på at den fisken man får kommer i sin egen pose. De fleste av de vi har ombord kommer fra Mjøstraktene, det er en hel gjeng som har reist opp for å delta på dette. Og det er gutter som kan kose seg, for etterhvert dukker det opp både røkelaks, gravet hvalkjøtt og flatbrød på romluka. Og jammen ble det ikke en smak på oss mannskap også. Det hvalkjøttet var utrolig godt, smeltet på tunga gjorde det…..

Ikke alle var kledd for en vinterdag på Lofothavet så etterhvert ble køen av folk som måtte inn i messa for å varme seg, stor. Så sliten etter mange dager på tur og etter å ha vært oppe grytidlig å måket dekk, tenker jeg at jeg lurer meg vekk og tar meg en liten hvil i lugaren. Og du og du det var godt å få av seg kjeldressen og krype opp i køya. Og det var den fisketuren……..

Sovna som en stein og våknet etter noen timer av at båten gjorde noen merkelig bevegelser og svensket økte turtallet. Da viser det seg at vi har vært ved kai å satt i land fiskerne og jeg hadde gått glipp av mesteparten……men det var utrolig godt å sove noen timer. Lyden av motoren og bevegelsen i rolig sjø er den beste sovemedisin som finnes på markede.

På ettermiddagen bestemmer noen av gutta seg for å gå bort på fiskemottaket for å få med seg folkelivet der og nå har jeg gått glipp av så mye at jeg hiver på meg dressen igjen og blir med. Vel oppe på land må kjendisene våre, skipperen og kokken, posere for fotografer noe de ser ut til å like begge to

På vei bort til mottaket får vi med oss at Nordlandsjekta Brødrene kommer inn.

Ved fiskemottaket er det et yrende folkeliv. Inne på selve mottaket der de tar imot og veier fisken er det også laget til kafe, men det er helt fult med folk, så vi står over det. Køen av fiskere som skal inn for å veie fangsten sin er lang og det er tydelig at det er fisket en god del idag, faktisk 9326 kg. Vinnerfisken veier hele 19.2 kg og seieren går til en mann fra Trøndelag.

Båtene ligger også i kø for å komme inn å levere folk og fangst. Vi blir lenge stående å beundre synet som er foran oss og det var nok akkurat slik det var før i tiden på Lofotfiske. Lydene av motoren, synet av de flotte båtene, ja hele stemningen her får en båtfrelst tulling som meg til å føle seg i himmelriket

Lengre borte ved kaiet ligger to søsterskip for å levere. Det er MK Faxsen og MK Hermes II, de er bygget i 1916 og 1917 hos Nils Skandfer i Mosjøen. De er begge holdt i utmerket stand og de er litt av et syn der de ligger ved siden av hverandre. Faxsen ligger å går og vi bare står å nyter dunkingen fra semidieselen.

Det er ikke bare skipperen og kokken som er kjendiser, her møter jeg en kjendis jeg har sett på tv og kan ikke dy meg for å få tatt et bilde av oss. Mona Halvorsen er litt av en dame etter min mening

Mens vi var på fiskemottaket har de som var igjen i båten flekt alle fisken. Mesteparten er blitt saltet men noe henges i masta for å bli boknafisk.

Hele mannskapet er blitt bedt på fiskesuppe ikveld hos et annet kystlagsmedlem som er her under VM. Så jeg bestemmer meg for å prøve dusjen på gjestebrygga igjen, men dusjkortene våre virker ikke lengre så det blir atter en gang en kattevask ombord. Men det gjør godt alikevel. Etter at alle har skiftet og vi har diskutert ferdig hvilken bro det er vi skal over får vi tak i en taxi og drar avgårde. Og det er en fantastisk nydelig fiskesuppe Geir har laget til oss, og jeg gremmer meg over at jeg ikke får rester med meg tilbake til båten. Men de leier en rorbu og vi har ikke noe å ha den i. Selv om selskapet er hyggelig og stemningen god, blir det ikke seine kvelden på oss for i morgen starter hjemturen og det er best å være uthvilt til turen over Vestfjorden.

Lofottur…del 6 av 8

Det er fredag og første dag av arranagementet her i Svolvær, Lofotcup. Været har til nå vært heller dårlig, polare lavtrykk har stått i kø fra havet og laget litt av en baluba i det siste. Så det er nesten ikke til å tro, synet som møter oss når vi kommer opp fra lugaren, ute er det blikk stille og solen skinner fra blå himmel. Man kan begynne å lure om noen her i Svolvær har kontakt med noen der oppe……..

Vi , murmeldyrene i lugaren, har sovet lenge og det er atter engang lyden av svensken som vekker oss. Nå syntes skipperen at vi hadde fa…. med sove lenge nok og starter opp. Og det har han helt rett i, for nå har båtene som skal være med på dagens konkurranse alt begynt å gå ut.

Jeg klarer i det miste å få med meg i linsa at Blomøy går ellers er de fleste alt på vei ut. Det er 165 deltagere i dagens konkuranse. Hvor mange båter som går ut denne dagen har jeg ikke oversikt over, men på de to dagene med Lofotcup og VM er trengs det 89 båter for å få alle 602 deltagerne ut.

I det flotte været bestemmer vi oss fort for å følge de ander båtene ut på fiskefeltet selv om vi ikke deltar i dagens konkuransen. Så frokosten blir inntatt i full fart og dekket blir måket og spylt på veien utover. Etter et døgn med landligge er det godt å røre på seg igjen, og ingenting er så herlig som når svensken putrer og går under beina på oss.

Og det er litt av en opplevelse å se alle de andre båtene som går foran oss ut moloen med kystvakta som følgebåt og det føles helt uvirkelig at jeg får være med noe slikt. Enda nå når jeg sitter her i sofakroken hjemme å skriver får jeg frysninger og jeg vet ikke om jeg har ord til å beskrive det slik at andre kan forstå det. Men plutselig er at vi har vært gjennom for å komme hit verd det, alt uværet vi har hatt, all rullingen, alle blåflekkene, det å ikke ha dusj, iskaldt å gå på do……idag betyr det absolutt ingenting….vi er her og vi får oppleve drømmen vår. Skøyta vår er i sitt rette element og det må være dager som dette som fikk og får fiskerne til å holde ut dag etter dag…år etter år.

Det er helt stille på havet, til og med tungsjøen har lagt seg idag, og vi kan se alle båtene som ligger rundt oss. Vi kan også høre de taktfaste dunkene fra motorene og det er ikke fritt for litt frysninger nedover ryggen når MK Faxsen dunker forbi med sin gamle semidiesel.

I det fjerne kan vi også se Skrova fyr, et meget kjent landemerke og et av de siste fyrene i norge som ble avbemannet. Det ble automatisert i 2005 etter å ha vært i drift siden 1922. Skrova er en plass man forbinder med lofotfiske og i gamle dager kunne det være flere tusen mennesker her mens det pågikk. Skrova har også vært kjent for å ta imot hvalkjøtt og ennå idag er det her mesteparten av hvalkjøttet blir levert.

Det er KNM Heimdal som ligger å passer på oss alle og som har oppsyn med at alt går rett for seg. Det er trygt og godt å ha både den og redningskøyta i nærheten.

Været er så fint og sjøen så rolig at Skipperen kobler fri og kommer ut på dekket sammen med oss og vi gjør oss klare for å fiske. Det har vært lite fisk så langt opp i Lofoten til nå og på onsdag da vi var ute var det nesten ingenting å se på loddet. Men skipperen kan fortelle at idag ser han fisk så vi må bare få ut fiskeredskapen. Og ivrige rigger vi til juksahjul og det hele.

Og vi har nesten ikke fått kastet ut da det begynner og for en begynnelse. Torgrim står bak på båten og fisker med stang, og det blir fort klart at han har noe stort på enden av snøret. Det er med stor spenning vi alle venter på skreien som skal komme til overflaten, og vi blir ikke skuffet. To mann må til for å sikre fangsten over rekka og det er litt av en rugg.

En meget stolt og fornøyd fisker

Vi hadde dessverre ikke vekt ombord, noe vi MÅ få oss, men det ble litt av en start på fisket og den største skreien som ble tatt ombord på turen.

Bildene får fortelle sin historie så får jeg fortelle min

Vi var fire som fisket og to som kleppet og bløgget. De to klepperne våre hadde det meget travelt, heldigvis at skipperen kunne være på dekk å hjelpe til, men av og til måtte han opp i styrhuset og da hadde Tore det rimelig travelt alene. Hele tiden var det noen som ropte på klepper. Og et sånt fiske har jeg ikke væt med på før. Jeg husker jeg sto å ropte at det var første gangen jeg hadde vasset til knes i fisk og det føltes faktisk slik. Vi dro den ene skreien etter den andre og det var en fryd hver gang man kjente at det beit på, “hvor mange er det på denne gangen??”

Armen verket, ryggen verket, det kom noe skikkelige snøbyger men det merket vi ikke, skreien var her og det var det som betydde noe. Det ene karet etter det andre ble fylt, og det skulle ha vært morsomt å vite hvor mange fisk som kom over rekka denne dagen.

Sist kokken vår, Harald, var på Lofotfiske fikk han en fisk. Og da hadde han lovet en kar hjemme å sende fisk hjem, og han så gjorde. Den ene fisken ble lagt i en kasse og sendt sørvover. Så da han hadde fått sin andre skrei denne dagen var han overlykelig over å ha slått rekorden sin fra da han var her for lenge siden.

Men plutselig midt på dagen slutter det å bite og når vi ser oss rundt er det sikkert likså greit, for nå må all fisken sløyes. Det blir gjordt på veien innover til land og ferdig sløyd har vi nesten et storkar med fisk. Vi har også en hel gildekasse med rogn. Og ingenting, vel nesten, går til spille for til middag blir det klevenhau, lever og rogn. Klevenhau er altså skreihoder del i to og kokt. Fisken som er i hode skal være av beste sort, men jeg synes nå det var innmari mye rensking og bein for et så lite fiskestykke. Men godt var det.

Når vi kommer til land blir vi anvist ny plass og blir nå liggende helt inntil land med kaipromenaden ved siden av oss. Og det er et yrende folkeliv i Svolvær denne kvelden. Fornøyde fiskere som vi er blir vi sittende i styrhuset hele kvelden å se på livet utenfor.

I morgen venter nye eventyr og vi skal ha med 14 mann ut å fiske, VM deltagere. Men dette har vært en dag vi sent vil glemme.