Må bare innrømme......

.....at tordenvær ikke helt er min greie. Skrev i en sånn blikjentmail forleden at jeg syntes det er skremmende, veldig skremmende men at det er lite av det her nord. På Sandnes bulldret og braket det hele tiden, nesten som man ble litt vant til det.

I natt var hundene urolig, jeg var oppe med de, Doffen var oppe med de, men ingenting nyttet. Vi sovnet utslitt og en smule irritert på morrakvisten.

Og så brøt helv... løs. Jeg våknet og trodde huset holdt på å falle ned. Det tordnet, haglet og blåste noe inn i ....... .

Og når jeg skrev skremmende i mailen var det en liten underdrivelse, jeg er livredd, skikkelig ordentlig livredd. Fytti katta for noen krefter som er løs.

Etter å ha summet meg litt og forstått hva som pågikk sprang jeg rundt å trakk ut kontakter, før jeg tok Miapus med meg opp og dro dyna over hode for å slippe å høre. Tror faktisk Mia ligger i sengen ennå.

Det var nok rett over oss da jeg våknet av det for det forsvant sakte men sikkert og jeg håper det blir lenge til neste gang.

Det kommer ennå bøyer med vind og hagl, og drivhuset fått enda mer lufting. Heldigvis knuser ikke platene når de løsner, og jeg finner de igjen rundt i nabolaget.