Dagbok

Ute snør det og vinden uler rundt huset. Det er godt å sitte inne å kjenne varmen fra ovnen og nyte en god kopp Godnatt te før sengetid. Det skulle egentlig vært Mo-tur i dag men eg meldte avbud. Det var ikke rette dagen for å dra noen plass. Kroppen kjentes ut som den hadde deltatt i et maratonløp da eg sto opp i dag, magen kranglet, hode dundret, bilen var innesnødd, i det hele tatt det var en perfekt liggepåsofaenmedteppeogkakaodag.

Var ikke særlig lysten på å dra over fjellet heller for eg var redd for å ikke komme meg hjem i ettermiddag. I går kveld stengte de fjellet pga dårlig vær og det åpnet vist ikke igjen før i morges.

Langt om lenge, med en blanding av ibux og godt mot, klarte eg å manne meg opp slik at eg kom meg ut å fikk begynt på gårdsrommet. Og.....

Fyttif…. for en jobb, en halv meter våt snø som også brøytebilen hadde kastet masse snø oppi. Det ble en hard tørn med mange laaaange pauser og noen lange missunnelige blikk bort på naboen som hadde fres. Klarte så vidt å bli ferdig til pappa kom på sin daglige postrunde. Og da fikk jeg skryt……. han så jeg var i slekt med han for jeg hadde gjort skikkelig arbeid. Vel, da var det verd slite, men nå har jeg bestemt meg for å skrive til nissen å ønske meg snøfres til neste vinter. Kanskje, kanskje, hvis jeg er veldig snill, kjære nisse……. kanskje han ikke hører oss ennå….. han er gjerne på ferie….. i varmere strøk……. mmmm…… lurer på om nissen har badebukse………….

Ellers har det vært en fin uke. På tirsdag var eg i bassenget her for første gang. Det var deilig å svømme og jeg kjente at det hadde eg savnet. På onsdag var det saniteten på formiddagen og Lappekjerringen på kvelden. Det var et forrykende vær i går kveld men vi var 5 lappekjerringer som møttes. I morgen, fredag, skal jeg rydde å vaske, tenkte eg. Pussig nok blir det ofte bare med tanken, men nå har eg skrevet det her så da må eg ta meg sammen. Nå er det sengetid, Timo snorker som et uvær allerede og snart gjør vel eg også det…………