♥♥♥ Dennis ♥♥♥
02.08.10 – 24.02.11
Den kjære lille vennen vår fikk et så alt for kort liv og det føles uvirkelig og trist. Den lille trøsten er at alle gjorde det de kunne for han når først ting ble som de ble, men dette skulle aldri ha skjedd….
~*~
Det som skjedde var at Dennis hadde spist masse sytrå. Han ble operert og han hadde trå fra halsen gjennom magen til tarmene, så det ble en stor og lang operasjon. Han levde i nesten et døgn etter operasjonen men måtte til slutt gi tapt.
Den lille kroppen tålte ikke de store påkjenningene.
Vi var så ufattelig glad i den lille villstyringen vår og savnet etter han er enormt.
~*~
6 kommentarer:
Nei, så uendelig sørgelig! Vet akkurat hvordan du har det, har enda ikke kommet over sorgen fra da vi mistet vår puddel i august, men det har jo mildnet.. Nå har du nok et stort, åpent sår innvendig, og det er bare så vondt og meningsløst!
Altfor ofte hører man:Det var jo bare en hund-katt, osv. men det er ikke noe som heter "bare", sorgen er like vond som om det var et menneske, vesle, tapre vennen!
Håper tiden mildner litt av sorgen, husk de gode stundene, og ta vare på deg selv!
Varm klem fra Mariann..
Dette var så trist at tårene renner! Det er jo så trist å miste en slik liten venn, det vet jeg av erfaring..
Du kan ikke bebreide deg selv for dette, en kan ikke forutse alt som kan skje.
Skjønner godt at det er terapi å skrive om det, få satt ord på sorgen...
Tenker på deg! Klem fra Margit.
Åååå så ufattelig trist å lese, og jeg kjente nå selv på klumpen i halsen her når jeg leste ordene dine.
At dyr kan være menneskets beste venn, ja det fårstår en jammen av denne vakre posten.
Mange gode varme klemmer til deg.
Åh,så fryktelig trist!Føler med deg,og vet litt om hvordan du har det,det er bare litt over et halvt år siden vi mistet hunden vår.Dyra er jo familiemedlemmer så gode som noen,så det er helt naturlig å sørge!Men det blir lettere,ta vare på deg selv og husk de gode stundene!
Så trist AnneKa!! Veldig leit å lese. Synes ikke du skal føle noe skykd i dette. Ting kan skje og over livet kan vi mennesker ikke råde.
Så fint du klarte å dele dette med oss. Det er en mager trøst akkurat nå, men det blir lettere å leve med om litt. Jeg har mistet mange dyr opp gjennom årene - av alderdom og av sykdom. Uansett er det aldri lett,men det har vært vesrt når det er jeg som matmor/eier må si de forferdelige ordene om å la dyret få sovne inn.
Stor trøsteklemtil deg:)
Noe så ufattelig trist!
Vi blir jo så uendelig glade i disse våre firbente familiemedlemmer!
Et er nok sikkert: Han hadde et godt liv hos dere vesle Dennis!
Stor trøsteklem fra meg!
Legg inn en kommentar