Lofottur….del 5 av 8

 

Ettersom noen av oss ranglet litt i natt ble det en sen morgen, kl 10.30 ble vi to siste jaget ut av køyene våre, for nå kunne frokosten ikke vente lengre. Hvorfor vi absolutt måtte opp forstår jeg ennå ikke for ute holder været et skikkelig baluba og det blir bestemt landligge idag. Temeraturen er også gått ned så det er iskaldt og vi strever litt med å holde varmen i både styrhuset og i messa. Så da gutta drar på handletur, kjøper de to vifteovner med tilbake og de skal komme godt med. Jeg har ikke tid å dra på handletur idag for nå starter det virkelige skue for meg og det blir en travel dag. Den ene flotte skøyta etter den andre ankommer Svolvær og jeg venter i spenning på å høre lyden av MK Faxsen når den kommer med sin 50 Wickmann.

Iløpet av nattmorgenen er det kommet en seiler inn å lagt seg ved siden av oss og det kan forklare trampingen over dekket i natt som jeg ikke helt skjønte noen av.

Været er skiftende, det ene øyeblikket helt fint for så i neste øyeblikk å komme med noen vindkuler og snøbyger som ikke er sanne. Jeg tenker på de som arrangerer VM hvordan de må ha det idag i dette været for i morgen skal det hele starte.

Og jeg har nesten ikke tenkt tanken før vi får besøk av selveste VMdirektøren. Han mangler båter, noen er værfast, en har mototrøbbel så han kjærber oss om å ta med oss ut VM deltagere på lørdag. En båt som det vi har er en drømmebåt fordi vi har så mye rekkeplass, og en deltager skal ha to meter rekkeplass. Etter litt diskusjon frem og tilbake bestemmer vi oss for å hjelpe dem ut av den kjinkie situasjonen. Vi skal ta med fiskere ut på lørdag.

Innimellom snøbygene er det et ganske flott Svolvær vi ser. De har en super gjestehavn og utover dagen fylles den godt opp. Ikke alle tenker like  godt over hva de gjør og noen gutter har fortøyd båten sin til kaiet, men stramme tau. Ikke noe sjakktrekk ettersom sjøen feller og det går ikke lenge for båten henger der oppi kaiveggen. Heldigvis ligger redningsskøyta rett på den andre siden av pisen og gutta derifra kommer å skjærer båten løs og fortøyer den i flytebrygga. 

Så noen av båten jeg har løpt rundt i snøkavet idag for å fotografer ….…

M/K Bolga (til høyre)

Tilhører Salten Veteranbåtlag

Kutteren M/K Bolga ble bygd i 1952 hos Ramfjord Båtbyggeri i Ytre Namdal for Birger Natland, Bolga i Helgeland.

Den er ca 50 fot og fikk ved leveringen navnet "Bolga", etter hjemstedet.
Bolga er erklært verneverdig av Riksantikvaren (april 07) med forutsetning at den føres tilbake til småhval-fanger fra 70/80 tallet.

Mere om den kan leses HER

Hjemmehavn :  Bodø

Det jeg kan tilføye er at en av våre medlemmer i Nesna Kystlag var inspektør på M/K Bolga i 4 uker i 1998 på Finnmarka.

M/Kr Blomøy (til venstre)

Tilhører Salten Veteranbåtlag

M/Kr ”Blomøy” ble bygd som krysser hos Møllevik og Sønner Båtbyggeri på Sund i Hemnes i 1953 for Ragnvald Branum på Rødøy, Helgeland. Han brukte fartøyet i linefiske frem til 1969, med kun ett avbrekk da hun var leid bort til Magne Bakkeland  fra 1960 til juni 1961 på sildefiske. I 1969 ble hun solgt til Bjarne Nybakk, Stamsund i Lofoten.
Nybakk brukt båten hovedsakelig i linefiske, men også noe garnfiske i de senere år.
Fra 1984 hadde Gudolf Endresen Blomøy fram til 1989. I 1989 ble fartøyet solgt til Ole Krokvik i Brønnøysund. Han brukte den i reke- og garnfiske.
”M/Kr Blomøy” ble i 1991 unntatt for kondemneringsordningen og overtatt av Stiftelsen Salten Veteranbåtlag.

Mer om den kan leses HER

Hjemmehavm :  Bodø

MS Symra

MS Symra er fra 1917 er et eksempel på en båttype som ble brukt under Lofotfisket før i tiden.

Hjemmehavn :  Svolvær

Hermes II

Båten ble bygget i 1917 av båtbygger Nils Skandfer i Mosjøen. I 1962 ble den oppbygd og i 1991-1995 ble den restaurert. Hermes II er 72 fot lang, 17 fot bred og 10 fot dyp. Registertonn er 49,8 og båten er i dag utstyrt med en Cummins diesel m/turbo - 335 hk - fra 1967.

Mer om den kan leses HER

Hjemmehavn :   Mo i Rana

M/K Faxsen

M/K Faxsen er en 70,5 fots kutter fra 1916. Den ble også bygget av Nils Skandfer på Kulstadsjøen utenfor Mosjøen. Originalt sto det en Alpa glødekulemotor i maskinrommet. Den ble i 1939 byttet ut med en ensylindret 50HK Wichmann, type K. Denne semidieselen er fortsatt i bruk i dag. Lyden av motoren vekker minner fra en svunnen tid. Faxsen har drevet fiske etter torsk, storsei, sild, kveite, steinbit, brosme, akkar og håbrann.  Driften av M/K Faxsen er det nå Kystlaget SALTA ved Stiftelsen Faxsen i Bodø som står for.

Mer om den kan leses HER

Hjemmehavn :  Bodø

Denne seileren hadde seilt fra Harstad om natten og de kom til Svolvær meget nediset, og jeg forsto på de ombord at de hadde hatt en rimleig rufsete tur.

Så littt info om krysser og kutter. M/Kr Nesnakroken er en krysser og her på bildene kan vi se forskjellen på de to båttypene.

M/K Bolga til venstre er en kutter og M/Kr Blomøy til høyre er en krysser.

Det ble en innholdrik dag selv om vi hadde landligge. Rundt kl 15.40 hørte jeg endelig lyden jeg hadde ventet på hele dagen men skuffelsen var stor da vi hørte at den la seg ved kai før den kom forbi oss. Så da var det bare å gå på jakt etter M/K Faxsen og borte ved hurtigrutakaien fant vi dem og fikk oss en koselig prat med mannskapet.

 

Men dagen vår er langt fra over, jeg får en telefon fra Nesna om at hurtigruta denne morgenen har gått forbi Nesna pga været. Ombord der er en pakke som skulle vært hentet ombord på Nesna, denne pakken er nå ennå ombord, og om vi har mulighet for å hente den og ta den med hjem. Og det kan vi selvfølgelig gjøre. Vi sitter å ser på AIS’en når hurtigruta nærmer seg, og jeg og Tore drar avgårde på oppdrag. Og det er litt av en opplevelse vi får. Alle som er ombord skal vist av i Svolvær denne kvelden og på formen til de som kommer iland vi kan tippe at de har ikke mye alkohol igjen ombord. Køen med folk som stiger i land vil ingen enda ta og det er litt av et folkeliv på kaiet, folk synger forballsanger og det er hurrarop, nesten som 17 mai og fotballkamp på en gang. Langt om lenge kommer vi endelig ombord og får utført ærende vårt.

Denne kvelden skal jeg også på nærradioen hjemme. Ca kl 21 skal de ringe meg opp, og jeg er faktisk mer nervøs for å gå dirkete på radio enn jeg var da vi skulle over Vestfjorden, men jeg håper og tror det gikk ganske bra, helt til kokken overtok telefonen og fortalte en av sine mange røverhistorier. Lo så tårene trillet og håper samtidig på at ingen hjemme trodde på han.