Forord :
Under turen var det ikke tid og anledning å blogge, der ble Facebook brukt og vi ble fulgt av utrolig mange, noe som var veldig kjekt. Nå har vi vært hjemme i to uker allerede og det har vært noen travle dager, pluss at jeg har rett og slett trengt litt tid på å fordøye alle opplevelsene og inntrykkene fra turen. Men nå begynner historien å ta form og 800 bilder er sotert, så alle delene kommer her på bloggen etterhvert som de blir ferdige
---------------------------------------------------------------
I hele vinter har en gjeng med båtfolk jobbet iherdig om bord på MKr Nesnakroken for å få henne klar til en av de store turene hennes i Kystlagets eie. Sist hun var på langtur var i fjord sommer da hun ble leid av NRK i forbindelse med filmingen av Norskekysten, en serie som kommer på Tv til høsten. Men denne gangen er det noe helt annet som står på planen, MKr Nesnakroken skal til Lofoten på skreifiske. I Svolvær arrangeres det vært år Lofotcup og VM i skreifiske i slutten av mars, og det er Svolvær som var målet vårt. MKr Nesnakroken er en 59 fot krysser og som har sengeplasser til syv stykker. Hun er bygd i 1965, og det er en flott skøyte i sin beste alderJ
Lørdag 19.03
Nå nærmer det seg avreise og det er en spent gjeng som flytter tingene sine ombord. Køyer blir oppredd, maten kommer på plass i rommet, fiskeutstyret er sjekket og skøyta er bunkret med vann og diesel. Starten er planlagt til søndag kl 10 men jeg skulle bare ønske vi kom oss i gang snarest mulig. For værmeldingene for søndagen er ikke de beste, det meldes liten storm langs kysten, og vi har ventet lenge på å komme oss av gårde.
Søndag 20.03
“Lofotgjengen, minus Tore pluss Reidulf”
Så etter en heller litt urolig og lang natt, er endelig dagen her. Det er en spent gjeng som møter opp på brygga denne søndagsmorgenen. Været er som på meldingene dagen før, ikke bra.
Det er litt rart å se våre venner stå igjen på brygga og idet vi ikke kan se dem og brygga vår lengre kommer tanken på hva det er jeg har begitt meg ut på. Men straks vi er ute på fjorden blir det fort glemt, bølgene gjør at nå er det bare å konsentrere seg om å holde seg fast…..
Det er meg og 5 staute mannfolk som skal være med på denne turen, sistemann skal vi imidlertid plukke opp på ferjeleiet på Handesøya og vi er spente på hvordan det er å komme inntil i dette været, men vindretningen er gunstig og vi får han om bord uten problemer. Så er samtlige seks på plass og vi kan endelig sette kursen nordover mot målet vårt.
Målet for dagen er Bodø, men vi spøker med at i dette været må vi kanskje bare legge oss i første havn. Det blåser godt nå, stiv kuling, men vi har vinden bak oss og skøyta tar bølgene utrolig godt. Sjona er som ventet veldig ruskete og de av oss som trodde vi hadde gjort skikkelig sjøklart får seg en skikkelig overraskelse, det er utrolig mange løse ting som dukket opp i rullingen.
Vi tøffer oppover langs kysten i mye sjø og passerer etterhvert polarsirkelen. Nå øker også vinden på og når vi er på Rødøyfjorden ryker det av havet, liten storm sier skipperen. Foran oss bryter sjøen noe veldig på skjær og holmer, og jeg kan se at bølgetoppene der framme er enda større enn de vi har. Jeg vurderer en liten stund om jeg skal bli redd men finner ut at det er bedre å bruke kreftene på å holde seg fast. Og det trengs for nå bærer det skikkelig løst, det føles som om at bølgene bryter alle veier og det gjør de vist også. Det er ingen vei tilbake, vi er mitt oppi det og må bare fortsette fremover. Det var antagelig på dette havstykket jeg fikk de fleste av mine ca. 66 blåmerker, så det kan forklare litt om hvordan denne opplevelsen var..
I Meløy går vi inn i smulere farvann og får ryddet opp i alt som har rørt på seg i stormen.
Kaffekjelen har mistet tuten da den føyk ut av sikringen og i veggen, noen krus og tallerkener er knuste men ellers ser det ut til å ha gått veldig bra. Og det er deilig å kunne røre litt på seg igjen, stekke ut og kjenne at anspentheten går litt ut av kroppen. Det har ikke vært så mye prat i gutta heller, alle har hatt nok med å konsentrer seg om bølgetoppene og holde seg fast, så nå livner alle litt til igjen.
Vi diskuterer om vi skal gå til Ørnes heller Støtt for å legge oss for natten, for vi kommer ikke så langt som til Bodø i dag. Tror ingen av oss har spesielt lyst å passere det åpne havstykket ved Rota i dette været. Jeg stemmer på Ørnes for nå har jeg nemlig klekket ut en hemmelig plan…. hvis været er likt i morgen skal jeg lure meg ombord i sørgående hurtigrute og ta den hjem igjen 
Men vi bestemmer oss for å gå til Støtt og vi kommer til å få endel rulling før vi er der, det vil ikke stå på så lenge men denne gangen vil vi få sjøen mere fra siden. Og plutselig er vi midt oppi det igjen. Da det ruller som verst går plutselig temperaturen på motoren opp og det blir fart i gutta om bord. Hva er det som skjer!!!! Dette er eneste gangen på turen jeg kjenner at pulsen stiger av redsel. For i et lite øyeblikk ser jeg for meg at vi ligger der i dette kokende havet, uten motorkraft. Skipperen forstår at jeg blir redd og han ser på meg med et fast blikk og sier at jeg trenger ikke være redd, han skal si fra hvis han blir redd og da først kan jeg også bli reddJ og utrolig nok så hjelper det. Det hjelper også at vi får kjølingen igjen på motoren. Årsaken er antagelig at vi har rullet så mye at vi har tatt inn luft i kjølevannspumpa. Vi har gått litt på skrå mot været for å ikke få bølgene rett i siden og dette skjedde idet vi skal legge om kursen igjen, da hadde vi en skikkelig sleng.
Det er en god følelse når vi seiler inn i ly av Støtt og rullingen gir seg. Nå er det bare å hive på seg kjeledress, lue og votter, og ut i den piskende vinden for å gjøre klart til å fortøye. På Nesna har vi fortøyd skøyta til en flytebrygge mens dette er et kai og det må vi ta hensyn til, for her kan forskjellen på flo og fjære være opptil 3 meter.
Når skøyta er godt fortøyd og kokken får lapskausen på bordet kjenner vi også hvor sulten vi er. Ettersom det er søndag serverer kokken også dessert, sjokoladepudding og vaniljesaus.
Etter maten sitter vi i styrhuset å hører på vinden som uler og bølgene som bryter utenfor moloen, og plutselig er det som om noen skrur av lyden, vinden stilner av og det lover godt for morgendagen.
Etter en rimelig tøff dag på sjøen er alle ivrige etter å ringe hjem for å si at vi er i god behold og at vi ligger trygt ved kai, men mobildekningen her er dårlig. Men en plass oppe ved taket i styrhuset får vi noen prikker på mobilene og det er litt av et syn når en etter en sitter på konsollen med mobilen under taket å ringer hjemJ
Det er en sliten gjeng med sjøfolk som etter en lang dag med mye sjø og vær, endelig kan krype ned i køyene sine. Bekymringer for vær, bølger og turen over Rota i morgentidlig er som blåst bort og vi sovner alle som en, momentant.
Fortsettelse følger…..
1 kommentar:
Nå har jeg lest om lofotturen, alle 9 delene. Fantastisk lesning, dere har nok hatt en uforglemmelig tur. Håper det blir mer blogging om evt flere turer i framtia, evt blogg om nysjarken :)
Legg inn en kommentar